Kirurgisk telling som verktøy for sikker pasientbehandling ved kirurgi: En kvalitativ studie av operasjonssykepleieres erfaringer

Bakgrunn: Forskning viser at gjenglemte fremmedlegemer i pasienters kropp etter kirurgi er et betydelig problem som forårsaker pasientskader, menneskelige lidelser og i enkelte tilfeller død. Operasjonssykepleiere har et viktig ansvar for å gjennomføre korrekt kirurgisk telling og forebygge uønske...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Main Authors: Wenche Oksavik (Author), Cathrine Heen (Author), Kristin Heggdal (Author)
Format: Book
Published: Cappelen Damm Akademisk NOASP, 2021-04-01T00:00:00Z.
Subjects:
Online Access:Connect to this object online.
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
Description
Summary:Bakgrunn: Forskning viser at gjenglemte fremmedlegemer i pasienters kropp etter kirurgi er et betydelig problem som forårsaker pasientskader, menneskelige lidelser og i enkelte tilfeller død. Operasjonssykepleiere har et viktig ansvar for å gjennomføre korrekt kirurgisk telling og forebygge uønskede hendelser. Hensikt: Hensikten med denne studien var å få innsikt i hvordan operasjonssykepleiere praktiserer kirurgisk telling, deres erfaringer med prosedyren og hvordan de reflekterer rundt pasientsikkerhet. Metode: En kvalitativ tilnærming ble valgt for denne studien. Feltobservasjoner av 12 kirurgiske team, etterfulgt av intervju med sterilt utøvende operasjonsstuesykepleiere ble gjennomført ved 3 sykehus i Norge i 2017. Datamaterialet ble analysert i tråd med prinsipper for innholdsanalyse. Resultater: Resultatene ble oppsummert i tre hovedtemaer: «Variasjon i gjennomføring av prosedyren », «Sansende tilstedeværelse og situasjonsforståelse» og «Respektløs holdning og nestenuhellene ». Analysen viser at det er variasjon i gjennomføring av prosedyren, og usikkerhet når det gjelder eksistens og bruk av retningslinjer. Samtidig var operasjonssykepleierne sansende til stede og tilpasset sin praksis i tråd med egen situasjonsforståelse. De gav eksempler på respektløs holdning fra andre teammedlemmer angående tellingsprosedyren og beskriver at nesten-uhell forekommer. Funnene er motsetningsfulle. Operasjonssykepleierne gir uttrykk for usikkerhet når det gjelder utførelse av prosedyren, og observasjonene viste stor variasjon. Instrumenter kom på avveie ved 2 av de 12 observerte operasjonene. Konklusjon: Studien gir grunnlag for å forsterke utdanning av operasjonssykepleiere i tråd med anbefalte retningslinjer for kirurgisk telling. Videre å veilede operasjonssykepleiere til å være tydelige når det gjelder praktisering av tellingsprosedyren, og tørre å varsle om hendelser som kan true pasientsikkerheten.
Item Description:1892-977X
10.23865/inspira.v16.3114