Kirurgisk telling som verktøy for sikker pasientbehandling ved kirurgi: En kvalitativ studie av operasjonssykepleieres erfaringer

• Main Authors: Wenche Oksavik (Author), Cathrine Heen (Author), Kristin Heggdal (Author)
• Format: Book
• Published: Cappelen Damm Akademisk NOASP, 2021-04-01T00:00:00Z.
• Subjects: article
• Online Access: Connect to this object online.
• Notes: 1892-977X; 10.23865/inspira.v16.3114
• Keywords: kirurgisk telling; kirurgiske team; operasjonssykepleier; pasientsikkerhet; Nursing; RT1-120; Internal medicine; RC31-1245
• Source: Inspira, Vol 16, Iss 1, Pp 47-64 (2021)

Bakgrunn: Forskning viser at gjenglemte fremmedlegemer i pasienters kropp etter kirurgi er et betydelig problem som forårsaker pasientskader, menneskelige lidelser og i enkelte tilfeller død. Operasjonssykepleiere har et viktig ansvar for å gjennomføre korrekt kirurgisk telling og forebygge uønskede hendelser. Hensikt: Hensikten med denne studien var å få innsikt i hvordan operasjonssykepleiere praktiserer kirurgisk telling, deres erfaringer med prosedyren og hvordan de reflekterer rundt pasientsikkerhet. Metode: En kvalitativ tilnærming ble valgt for denne studien. Feltobservasjoner av 12 kirurgiske team, etterfulgt av intervju med sterilt utøvende operasjonsstuesykepleiere ble gjennomført ved 3 sykehus i Norge i 2017. Datamaterialet ble analysert i tråd med prinsipper for innholdsanalyse. Resultater: Resultatene ble oppsummert i tre hovedtemaer: «Variasjon i gjennomføring av prosedyren », «Sansende tilstedeværelse og situasjonsforståelse» og «Respektløs holdning og nestenuhellene ». Analysen viser at det er variasjon i gjennomføring av prosedyren, og usikkerhet når det gjelder eksistens og bruk av retningslinjer. Samtidig var operasjonssykepleierne sansende til stede og tilpasset sin praksis i tråd med egen situasjonsforståelse. De gav eksempler på respektløs holdning fra andre teammedlemmer angående tellingsprosedyren og beskriver at nesten-uhell forekommer. Funnene er motsetningsfulle. Operasjonssykepleierne gir uttrykk for usikkerhet når det gjelder utførelse av prosedyren, og observasjonene viste stor variasjon. Instrumenter kom på avveie ved 2 av de 12 observerte operasjonene. Konklusjon: Studien gir grunnlag for å forsterke utdanning av operasjonssykepleiere i tråd med anbefalte retningslinjer for kirurgisk telling. Videre å veilede operasjonssykepleiere til å være tydelige når det gjelder praktisering av tellingsprosedyren, og tørre å varsle om hendelser som kan true pasientsikkerheten.