Krefttrender i Norge i perioden 1953-2021

• Main Authors: Inger Kristin Larsen (Author), Bjørn Møller (Author), Giske Ursin (Author), Trude Eid Robsahm (Author)
• Format: Book
• Published: Norsk Forening for Epidemiologi, 2022-10-01T00:00:00Z.
• Subjects: article
• Online Access: Connect to this object online.
• Notes: 10.5324/nje.v30i1-2.4971; 0803-2491
• Keywords: Public aspects of medicine; RA1-1270
• Source: Norsk Epidemiologi, Vol 30, Iss 1-2 (2022)

Prostatakreft ble den dominerende kreftformen tidlig på 1960-tallet, mens brystkreft har vært den vanligste kreftformen blant kvinner siden Kreftregisteret ble etablert. I 2021 utgjorde prostata-, bryst-, tarm- og lungekreft, nesten halvparten (47%) av alle nye krefttilfeller. Når vi ser på trender over tid, har de aller fleste kreftsykdommene hatt en økning i de aldersstandardiserte insidensratene. Siden 1950-tallet er lungekreft blant kvinner og hudkreftformene melanom og plateepitelkarsinom de kreftformene som har økt mest, mens magesekkreft er den eneste kreftformen som har hatt en jevn og stabil reduksjon i insidensen. Hjerte- og karsykdom var lenge den vanligste dødsårsaken i Norge, men den aldersstandardiserte mortalitetsraten har gått ned siden 1970-tallet. Mortalitetsraten for kreft har sunket de siste 20 årene, men i mye mindre grad enn for hjerte- og karsykdom. Fra 2017 har kreft vært den sykdomsgruppen som har hatt høyest mortalitetsrate. Av spesifikke kreftformer hadde magesekk den høyeste mortalitetsraten (for begge kjønnene samlet) fram til 1970-tallet. Bryst- og prostatakreft lå høyest på 1970-, 80-, og 90-tallet. Fra 2000-tallet har lungekreft hatt den høyeste mortalitetsraten. Overlevelsen har økt for alle kreftformer, og i dag overlever tre av fire sin kreftsykdom i 5 år eller mer. Kreftformer med dårlig langtidsprognose har hatt en betydelig forbedring i overlevelsen de siste 10-20 årene. En tallmessig økende befolkning og en høyere andel av eldre vil føre til et økt antall krefttilfeller i de kommende årene.